anita

Påmelding til morten.fagerli@peergynt.no

Nydelig video av unge Aelita Andre som maler:

http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8127494

I går hadde jeg siste kursdag med en gjeng flotte unger etter et to-månders kurs i lausdans. De ivrigste ble igjen, så det ble jeg og. Ivrigie unger :) Etter det ble det et par kjappe innkjøp, før turen gikk til Tøyen og capoeira. Planen var å ta en matbit og stikke for egentrening, men så dukka det opp en Ragga klasse. Åh, det var artig.  Anbefales alle som ønsker styrke for mage, rygg, litt kordinasjon og en god dose gøy. Rytme og shaking så til de grader. Når jeg kom hjem ble det endelig mat. Dro på bikram yoga i dag, to mnd. siden sist, og ble dehydrert. Jeg har ikke opplevd det før. først ble jeg kvalm, og veldig sliten, når jeg reiste meg opp for å gå etter klassen knyttet tær og fingre seg helt. En halvtime og to bokser kokosnøttjuice senere var til og med tommelen tilbake i busines. Første gang det har skjedd med meg, så jeg synes det var veldig rart, og jeg føler meg fortsatt litt sliten.  Jeg gikk direkte til united bakeries og kjøpte en salt og god foccasia og drakk en halvliter vann.

Dagens anbefaling blir altså; capoeira, ragga, bikram yoga, salt og vann!  ;)

Helgen skal nytes med jentekveld, familie og huldring.

Etter å ha sett realityprogrammet fra hjembygda, swappet jeg tilfeldig forbi nrk2, og fort tilbake.  Jiri Kylian har fantastisk mange bra produksjoner. Og filmen jeg hadde vurdert å se på en annen kanal, og sykkelturen jeg hadde tenkt å ta ble plutselig nedprioritert. Duettene, det han sier, ærbødighet.  Jeg vet faktisk ikke om jeg har brukt ordet før, jeg gjør det nå. Ærbødighet, og vibrasjon i magen.

petit mort 1991

Man kan vel si det samme om så mangt, hver og en av oss. Jeg sier det om dans, for det er der jeg kjenner det. Dans. uttrykk, glede, mestring, nødvendig.  I hvilken som helst sinnsstemning kan dansen uttrykke deg, i hvert fall meg. Noen sier at vi har rytmen i oss, som hjerteslaget, og at det er dansen som er den naturlige delen som holder oss i gang. Jeg er med på den tanken. bassen, tonene, musikken er medisinen som setter oss i gang igjen, og dansen holder oss friske, hele. 

Dans er så mangt,     ..som så mangt. Det er forskjellig for mange. individuelt, unikt. Et språk av de sjeldneste, hver og en av oss har hvert vårt språk, tolkningene er mange, men de er frie. like fritt er det hvordan vi tilpasser oss, lærer oss fellesordene i språkene våre. Og selvsagt i en verden som er slik den er for oss i dag, skal det deffineres. Da kommer sjangrene inn. slik at vi kan holde orden. slik at utenforestående kan forstå.  Men igjen da, for å avbryte meg selv. Er noen utenforestående i dans? Kanskje ikke. jeg tror ikke det, ikke ordentlig. Men vi grupperer oss, det gjør vi i alt.

Setningene på skjermen holder ikke tritt med ordene i hodet. men..,

Dans er uttrykk. På alle plan. det spiller ingen rolle hvor du er, sted, døgn, alder, i livet.

Musikken er nok verdens medisin.

det jeg trenger for meg selv, for å vise noe, forstå, undre, analysere, kommunisere. det er nok dans.

Dans er uttrykk.

ps: dansen elsker forresten musikken.

Å våkne under et hvitt laken og og et kosete fleecepledd, etter en veldig koslig fredagskveld med klassen. Å få dosa, sambar, chutney og masala te til frokost i sol og skygge på takterassen. Å jogge og gå tur i solen. Å kjøpe banan av fruktmenn på gata. Å kjøpe nål og tråd til ballettskoene. Å wooke på kjøkkenet mens bursdagsgutten vasker opp, mens vi snakker på hakkete engelsk om bursdagen hans og tanten hans med samme navn som meg. Å spise på taket, igjen, müesli, banan, melk og yoghurt, mens man svetter i solen og åpner den nye boka. Å lese om strender, flybiletter, jul, sol, markeder, priser, muligheter, mens man sitter på sengekanten. Å slappe av og kose seg glugg på en lørdag. 

India, november 2011

India, september 2011

Namaste

Roma

Valdres

Flå

Seljord

Fagernes

Jotunheimen

Fryajuvet

Etne

Gålå

Etnedal



Russetida og våren er over. Sommerferien har begynt, og i morgen tidelig flytter jeg fra Gjøvik, etter tre år i småbyen. Ser frem til en, så langt,  fint planlagt sommer, og en, så langt uplanlagt høst.

: )